Helsefagarbeider utdanning veien til et trygt og meningsfullt yrke

Å jobbe som helsefagarbeider handler om å gi mennesker trygghet, omsorg og praktisk hjelp i hverdagen. Mange som vurderer denne retningen, lurer på hvordan løpet frem mot fagbrev ser ut, hvor lang tid det tar, og om det går an å kombinere skole med jobb og familieliv. Utdanningen er fleksibel og gir flere innganger til samme mål: et godkjent fagbrev og en jobb der innsats merkes fra første dag.

En helsefagarbeider utdanning består av både teori og praksis. Teorien kan tas som ordinær videregående opplæring, som voksenopplæring eller som nettbasert kurs. Praksis kan gjennomføres som lærling eller via flere års arbeidserfaring som praksiskandidat. Uansett vei må man gjennom både en teoretisk eksamen og en praktisk fagprøve for å få fagbrev.

Hva gjør en helsefagarbeider, og hvem passer utdanningen for?

En helsefagarbeider jobber tett på mennesker som trenger hjelp i kortere eller lengre perioder. Arbeidet foregår typisk i sykehjem, hjemmetjeneste, omsorgsboliger, sykehus eller andre helse- og omsorgstjenester. Arbeidsoppgavene spenner fra grunnleggende pleie til praktisk bistand og miljøarbeid.

Typiske oppgaver kan være
– hjelp til personlig hygiene, påkledning og måltider
– observasjon av helsetilstand og rapportering til sykepleier eller annen fagperson
– samarbeid med pårørende og andre faggrupper
– medvirkning i tiltak knyttet til aktivitet, mestring og livskvalitet

Yrket passer særlig for personer som
– liker å jobbe med mennesker, også når hverdagen er krevende
– ønsker en praktisk jobb der en ser konkrete resultater
– tåler skiftarbeid og varierte dager
– er nysgjerrige på helse, kommunikasjon og etikk

Mange voksne velger helsefagarbeiderfaget senere i livet. Noen har allerede jobbet lenge i omsorgsyrker uten fagbrev og ønsker formell kompetanse. Andre ønsker seg et karriereskifte fra helt andre bransjer. Utdanningen er derfor lagt opp slik at både unge og voksne kan finne en vei som passer egen livssituasjon.

Hvordan er helsefagarbeider utdanning bygget opp?

For å få fagbrev som helsefagarbeider må man dekke læreplanen for både Vg1 og Vg2, og bestå en teoretisk eksamen før praktisk fagprøve. Veien dit kan se litt ulik ut, men innholdet i fagene er i hovedsak det samme.

Teorien i Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfag består typisk av tre sentrale programfag:

– Helsefremmende arbeid
Her lærer elevene hvordan livsstil, kosthold, aktivitet, søvn og miljø påvirker helse. De får innsikt i grunnleggende sykepleieferdigheter, hygiene, smittevern og forebygging av sykdom. Målet er å forstå hvordan små valg i hverdagen kan gjøre en stor forskjell.

– Kommunikasjon og samhandling
Faget handler om hvordan man møter mennesker på en trygg og respektfull måte. Elevene øver på å lytte, stille gode spørsmål, tolke kroppsspråk og samarbeide med både brukere, pasienter, pårørende og kollegaer. Etikk, taushetsplikt og profesjonell rolle er sentrale tema.

– Yrkesliv i helse- og oppvekstfag/helsearbeiderfag
Her lærer elevene om lover, regler, arbeidsmiljø, dokumentasjon og pasientsikkerhet. De får kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene i Norge er bygget opp, hvilke krav som stilles til kvalitet, og hvordan en helsefagarbeider inngår i tverrfaglige team.

Utdanningen kan tas på flere måter:
– som elev på videregående skole
– som lærling med opplæring i bedrift
– som voksenopplæring eller praksiskandidat med teoriundervisning ved siden av jobb

Mange voksne velger nettkurs eller digitalt klasserom. Denne formen gir fast undervisningstid i uken kombinert med fleksible nettressurser. Slik kan de gjennomgå fagstoff, se forelesninger på nytt og jobbe med oppgaver når det passer. Kurs som går over to semestre, dekker både Vg1- og Vg2-teorien, og forbereder deltakerne konkret på skriftlig eksamen.

Eksamen, fagprøve og muligheter videre

For å få fagbrev må alle kandidater gjennom både teoretisk eksamen og praktisk fagprøve.

Den teoretiske delen er vanligvis en skriftlig privatisteksamen. Kandidaten melder seg opp i fylket der vedkommende bor. Eksamenen tester kunnskap fra alle programfagene: helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, og yrkesliv. God forberedelse, gjerne med strukturert kurs og tilgang til pedagogiske ressurser, er viktig for å bestå.

Etter bestått teori følger den praktiske fagprøven. Den gjennomføres i en virksomhet, for eksempel et sykehjem eller en hjemmetjeneste. Under fagprøven skal kandidaten planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere konkrete arbeidsoppgaver. Sensorer fra fylkeskommunen vurderer om arbeidet holder mål i tråd med læreplanen.

Forskjellen mellom ulike veier til fagbrev er først og fremst praksis:

– Praksiskandidater trenger fem års relevant arbeidserfaring for å gå opp til den praktiske fagprøven. De kan likevel ta teorieksamen uten dokumentert praksis, og mange starter med teoridelen for å bygge faglig trygghet.

– Lærlinger følger normalt en modell med skole og deretter rundt to år i lære. De tar eksamen i programfagene i løpet av løpet, og avslutter med teoretisk og praktisk fagprøve.

Etter fullført utdanning og bestått fagbrev åpner mange dører seg. Helsefagarbeidere er etterspurt over hele landet. De kan arbeide i kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, private omsorgstilbud og ulike botilbud for personer med funksjonsnedsettelser. Over tid kan fagbrevet også gi grunnlag for videre studier, for eksempel fagskole eller høyskole innen helse.

For de som ønsker en strukturert, fleksibel og faglig solid vei frem mot fagbrev, kan det være nyttig å velge en aktør som kjenner regelverk, eksamensordninger og praksiskrav godt. Kompetansesenter og bedriftshjelp as tilbyr nettbaserte kurs i digitalt klasserom tilpasset voksne som vil ta helsefagarbeiderutdanning ved siden av jobb, og gir tett oppfølging hele veien frem mot eksamen. Mer informasjon finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.